Kommunereformens vaklende søyler

 

 

Kommunalminister Sanner poengterte at hensikten med kommunereformen, som er svært omstridt, er å skape «sterkere fagmiljøer «og bedre velferdstjenester for innbyggerne. Dette har «gode lokalpolitikere» forstått og handlet etter, mener ministeren. (fra smp.no)

La oss se …

Sterkere fagmiljøer

Dette kan gjøres uten kommunesammenslåing. Man smaler bare institusjonene på samme sted, og lar kommunen samarbeider på tevers av grenser. Går fint an det.

 

Bedre velferdstjenester for innbyggerne

Det skal de ha uansett. Den nye inntektsmodellen til kommunene strammer inn overføringene til de minst befolkede kommunene. Gjett en gang hvem det vil gå utover? Nettopp, gamle og syke, og skolelever! Det blir helt feil, fordi selv de gamle i mindre kommuner har rett på den samme velferden som de i større kommuner.

Og så den tredje,  som han ikke nenvte (og det er vel er grunn til det?)

Styrke lokaldemokratiet

Jeg tror dette er den søylen de fleste av det norske folk har gjennomskuet. Man styrker ikke lokaldemokratiet med å flytte kommunestyrene lenger unna innbyggerne, og samtidig la færre representanter representere flere innbyggere.

 

Gode lokalpolitikere

Det er vel de politikerne som er enig med Sanner det da?

 

Her er det altså tre søyler som «skal holde kommunereformen oppe», men som knapt greier å stå oppreist selv. Dette er retorikken som blir brukt. Skal det implementeres noe som gir et redusert tilbud i fremtiden, og dermed vil bli upopulært, brukes positive vinklinger for å beskrive fordelene som egentlig ikke finnes. Folk flest vil bo i de kommunene de er født i. Det viser en ukjent mengde innbyggerundersøkelser i forbindelse med reformen. Det har med identitet og tilhørighet å gjøre. Hvis lokaldemokratiet skal styrkes, så gjør man vel ikke det med å kjøre over lokalbefolkningen, gjør man?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.