Verden blir mindre og mindre. Det blir kortere og kortere til utlandet. Her i landet har vi i mange årtier trykket amerikanske tradisjoner og levemåter til vårt bryst. De siste eksemplene på det er importeringen av Halloween og Valentines Day. Selv synes jeg det er en skam, siden vi selv har en så rik og mye lengre historie å ta av. Gamle skikker fra vikingetiden hadde lett kunnet dannet grunnlaget for tilsvarende rotekte norske tradisjoner.
Men det er vel kanskje slik at vi er litt sånn selvdestruktive på vår identitet og tilhørighet. Det er ikke så nøye med hvem du er, bare vi kan bo fredelig sammen.
Noe av oss kjemper ennå den veldig sannsynlig tapte kampen for nynorsken. Et språk hentet fra de norskeste av de norske røttene, men som aldri fikk et skikkelig fotfeste i hverdagen.
Hvis man så setter seg ned med rette vedkommende som har sitt arbeid innen oljesektoren blir man forbauset over det store fraværet av norske ord. Ja til og med Arne Scheie brukte ordet «fiste» når kan kommenterte en målmanns ferdigheter på fotballbanen. På Filipinene er det amerikanske språket sterkt tilstede. De berget jo øyene fra et grusomt japansk styre.
Siden nynorsken holder på å forsvinne, og engelsk er på vei inn gjennom bredbandskabelen, så lurer jeg på …
Kan vi ikke nå bare glemme nynorsk, og sette engelsk som sidemål i skolen?
Legg igjen en kommentar