Kommunene er i skvis. På den ene siden er det staten som stadig reduserer overføringene i et lønnlig håp om effektivisering. På den andre siden er de som er avhengig av kommunens tjenester. Så har vi dem som skal betale skatt. Omsetninger har sunket mye siden siste finanskrise, og er egentlig ikke kommet i gang igjen. Dagens lave rentenivå vitner om startvansker. Høye lønnsutgifter og økende pensjonsplikter bidrar til elendigheten.
Midt oppe i det hele sitter det et kommunestyre, som egentlig ikke har oversikten over kostnadene, men vedtar likevel stadig nye utgifter. Molde må spare inn over 70 millioner i år. En bomring vil ikke fikse dette. Men slikt kommer ikke av seg selv, og tyder på at noen har sovet i timen, som vår fylkesmann ville ha sagt det.
En ting er sikkert; Skal en kommune ha et liv utenfor ROBEK-lista i årene som kommer, må prioriteringene på plass. Man må rett og slett innrømme at dyre forskjønnelser og unødige gangveier ikke kan realiseres. Først og fremst må de gamle, syke og unge prioriteres. Denne gruppen har vært målet for en stadig grovere østehøvel de siste årene, men nå er bunnen nådd. De syke og gamle vil forbli like syke og gamle som før, men de blir flere. Nedskjæringene fører derimot til færre ansatte til å ta vare på de syke og gamle. Presset på de som er igjen presser sykefraværet opp.
Vestnes kommune tar i budsjettet for 2015 to millioner fra sykeheimen, og bruker i samme åndedrag halvparten på forskjønnelse av sjøkanten, gangvei til en nedlagt kiosk ut i skogen, og et privat bokprosjekt. Dette er ikke annet enn respektløst overfor de som trenger hjelp, og overfor våre skattebetalere. Enda verre blir bildet når det brukes 2,4 millioner kroner man ikke har fått, og mest sannsynlig aldri vil få. Dette kan fylkesmannen aldri godkjenne.
Når man så tar med i betraktningen at kommunalminister Sanner atter en gang har sagt nei til utbetaling av sommerens store sjokk, så er det å bruke slike monopolpenger et hån mot de som er avhengige av kommunens tjenester. Det er dette som er det egentlige sjokket.
Modus operandi for kommunene fremover må bli, først og fremst, å gi de gamle, syke og unge det de trenger, så får andre sider ved driften slåss om restene. Det kalles å prioritere.
Økonomien i Vestnes kommune er ikke hinsides all redning. Tvert imot kan den fremdeles bidra til samfunnet i årene som kommer, men da må styringen med utgiftene tas på alvor og nye prioriteringer må på plass. Det haster.
Det er kommunevalg i år. Stem på de som prioriterer de syke, gamle og unge. Det er det eneste rette.