Høyre eller venstre side av veien …

Norske sjåfører holder til høyre og er ganske uvant med trafikk fra andre land som for eksempel Storbritannia og de tidligere britiske koloniene, der de trafikkerende holder til venstre. Mens det ville være enkelt å godta dette som bare en av de tingene som er bare er annerledes, er det faktisk en ganske interessant historie bak både hvorfor britene kjører på venstre og vi her i landet kjører på høyre side.

De fleste mennesker er høyrehendte og derfor var sverdet tradisjonelt båret på venstre side av kroppen slik at den høyre hånden raskt og enkelt kunne trekke det ut av sliren. Hvis du reiser nedover veien på høyre side, og du trekker våpenet i selvforsvar mot banditter eller lignende, da vil sverdet vil bli trukket ut fra midten av veien og mot grøfta. Hvis du er til fots betyr dette at du må rotere kroppen innover for å møte den personen som angriper deg, og hvis du er på hesteryggen, blir det nesten umulig siden du må også snu hesten for å få sverdet rettet mot angriperen. Den praktiske løsningen, og siden vedtatt av de britiske myndigheter, ble å ferdes slik at den høyre armen alltid er vendt mot motgående kjørefelt, og dermed ville et trukket sverd alltid vil havne mot de møtende. Tradisjonen spredte seg siden over hele verden med det britiske imperiet, og i det 14. århundre ble det også vedtatt av pave Bonifatius VIII at alle pilegrimer på vei til Roma skulle holde til venstre på veien.

Hvordan og hvorfor ble en slik praksis og sikkerhetsmessig gangbar løsning endret? Vel, akkurat som folk av pragmatiske grunner vedtok å reise på venstre side, ble høyresiden vedtatt av like gode pragmatiske grunner. I slutten av det 18. århundre pleide vognførere som kjørte store tren av trekkdyr å sitte på det bakre venstre dyret, slik at de kunne bruke høyre arm for å nå alle dyrene med pisken. Fordi de satt på bakre venstre side, ble det vanskelig å se høyre side av vognen og trafikken på den siden. Derfor begynte de å drive vognene på høyre side av veien slik at de lettere kunne se motgående trafikk og unngå kollisjoner.

En skulle tro at den samme praksisen ville gi et lignende resultat i Storbritannia, hvor britiske vognførere egentlig av samme grunn burde kjøre på høyre side av veien, men de smalere britiske veiene og vognene gjorde det enklere å holde seg til venstre. De britiske vognene var så små at sjåføren ville heller sitte på selve vognen i stedet for på et av trekkdyrene. Når man sitter på vognen er det mer fornuftig å sitte på høyre side når man skal bruke pisken med høyre hånd, for da vil pisken fly tilbake over høyre skulder og ned ved siden av vognen i stedet for over vognen der den ofte ville hekte seg fast i både vogn og nyttelast dersom de satt på venstre side og pisket med høyre hånd. Dermed, fordi britiske vognførere satt til høyre og holdt til venstre, ble det også slik at resten av folket i Storbritannia reiste på venstre side av veien med høyre armen inn mot senter av veien slik som sine sverdbærende forfedre gjorde for over et årtusen siden.

I Norge ble høyrekjøring formelt innført ved dansk lovgivning 13. desember 1793, skjønt det knapt var landeveier i Norge på den tiden som tillot to vogner å møtes siden ved side. Høyreregelen ble for Norges del bekreftet i vegloven av 1824, noe merkelig sett i lys av at vi var i union med Sverige som hadde venstrekjøring.

Sverige gikk over til å kjøre på høyresiden den 3. September 1967, trass i at folket i en folkeavstemning stemte for å beholde venstrekjøringen. Det hele foregikk uten uhell. Sverige var det siste landet på fastlands-Europa som hadde venstrekjøring.

For dere som leste tittelen og trodde dette var et politisk innlegg …. Det var litt interessant likevel, ikke sant?


Publisert

i

av

Stikkord: