Det er et nytt fiendebilde i verden. Det gamle fra den kalde krigen er blitt en kuriositet. I dag er det ikke nasjoner med sine hærer som er fienden, men ofte godt organiserte morderbander med egen økonomi som utgjør en vel så stor trussel som en nasjons hær. Og de dreper uskyldige mennesker for å spre frykt.
Vi ser i dag at grupperinger som IS, Boko Haram, Al Shabaab og flere, skaper sin egen plattform og gjennom terrorisering av uskyldige sivile, legger under seg store landområder der de implementerer sine egne lover. De har sine egne økonomiske kilder. Kilder som oftest overtatt med vold. IS har kontroll over flere oljekilder. Det som er merkelig er at de får selge oljen. VI har sett videoer fra drapsmarkene i Syria der fotsoldater i morderbanden IS takker Allah for et rikelig krigsbytte. Krigsbyttet var verdiene tatt etter rene drapsraid, med påfølgende tyveri av ofrenes eiendeler. Dette er godt bevæpnede mordere som går inn i landsbyer og dreper vilkårlig.
At slike bander har fått utvikle seg, er også vår egen skyld. Vi, menneskene som ønsker fred og trygghet for våre barn og familier, har ikke samarbeidet godt nok over landegrensene til at slike svulster i sivilisasjonen ikke kan oppstå. Vi er regelrett tatt på senga.
På slutten av det nittende århundre kunne en forbryter i gamle vesten rane en bank i en stat, for så å søke tilflukt i en annen. Ved innføringen av de føderale lovverket, ble samtlige friområder for mordere og andre kriminelle fjernet.
På den internasjonale scene mangler det et slikt lovverk. Dagens internasjonale avtaler binder land, men har ingen makt å sette bak brudd. Dette gjør at kriminelle bander av ulike slag kan operere fritt og uforstyrret vokse på uskyldige menneskers død. Noen nasjoner har verken lovverk eller håndhevere av loven i tilstrekkelig grad for å hindre dannelsen av slike friområder.
Et svakt politi gjør at store områder er direkte uten lov og orden, og dette gir store friområder og grobunn for fremveksten av slike morderbander. Disse bandene operer for det meste i andre land, men har sitt hovedkvarter i disse «friområdene». Parallellen til det gamle vesten er nesten skremmende. Selvfølgelig blir ikke situasjonen bedre av det faktum at disse morderbandene i dag rår over et våpenarsenal den gamle revolvermannen ikke en gang kunne drømme om.
Tiden da nasjoner møttes til krig, ser ut til å være over. Nasjoners hær er nok på vei ut. Tiden der et land invaderer et annet er å anse som over. Grensene er satt. Nå er fienden enkeltmennesker som organiserer seg. I jakten på disse kan man ikke som USA gjorde i jakten på Osama bin Laden for ti år siden, bruke en enorm hær og luftstyrker med B-52 bombefly. Det går mer ut over skyldige sivile enn morderpakket i fjellene. Bin Laden ble innhentet etter bruk av intens etterretning og politimetoder, ikke en hær av soldater.
I dag skriker mangelen av et internasjonalt lovverk imot oss i alle nyhetssendingene. Alle verdens land må snarest samles under et lovverk. Det vil ta tiår med forhandlinger å få et globalt lovverk på plass. Dette lovverket må så håndheves med politimetoder under en lov basert på menneskerettighetene. Et internasjonalt politi må opprettes. Det kan ikke være en kvadratmeter av Jorden overflate som er utilgjengelig for disse internasjonale lovens håndhevere. Dette er den viktigste utfordringen verdens nasjoner må samarbeide for å løse, hvis freden noen gang skal råde igjen. Krig for fred funker ikke, det har historien vist oss, men et godt lovverk, gir gode holdninger, noe som igjen gir et trygt samfunn. Det har den vestlige verden vist oss. Greier vi ikke å samarbeide globalt om et felles lovverk, er vår sivilisasjon slik vi kjenner den, snart en sagablott. Vi kan da risikere at uskyldige blir kastet ut fra ett av tårnene i Oslo rådhus bare fordi de er homoseksuelle, eller statuene i Frogner-parken blir knust.
Dette er ikke en verden vi vil ha. Men, som historien har vist oss, vi må kjempe, og kjempe hardt for å få den verden vi vil ha.
Intet land alene kan stå imot disse kreftene. Selv ikke verdens største supermakt kan det, alene. Selv Med all verdens teknologi implementert i enorme militære organisasjoner står likevel all verdens hærer hjelpeløse i jakten på enkeltmennesker. De er rett og slett tilpasset en tid som er over. Hele verdens nasjoner må snarest starte prosessen med etableringen og innføringen av et globalt lovverk og håndhevelsen av dette. Her kan Norge som flere ganger er kåret til verdens beste land å leve i, bidra sentralt.
Risikoen ved for sene tiltak, vil utvilsomt føre til at land etter land må gi tapt, og verdiene overtatt av morderbandene. Uten et internasjonalt lovverk, vil ikke morderne kunne bekjempes. En dag står kanskje ett enslig land igjen alene mot en verden overtatt av morderne. Da er det hele over. Mennesket har feilet! Totalt … og diktatorene kan fortsette sitt blodige destruktive virke.
Sånn … så er det sagt!