Fra vikingtiden og fremover til utpå 1800-tallet var landsforsvaret vårt vern mot invasjoner og det som verre er.
Romsdal ble delt inn i ulike områder som ble gitt eget forsvarsansvar. Et slikt område ble kalt for en Åtting. En åtting tilsvarer i utstrekning omtrent det vi i dag kaller et sogn.
Ordboka sier:
åtting el. åttung m1 (norr áttungr ‘åttedel (av fylke el. bygd)’)
1 om e forh særleg på Vestlandet: administrativ eining som femnde om 1/8 av eit fylke
Det har vært ulike skrivemåter opp gjennom tidene og på ulike steder; Åtting, aatting, aattung, otting, åttungr m.fl.
I Romsdal hadde vi en mengde åtting, blant annet;
Romsdal aatting, Rødven aatting, Veøy aatting, Bolsøy aatting, Vestnes aatting, Eresfjord aatting, Fanne aatting, Våge aatting, Voll aatting, Straums aatting, Fræna aatting, Sunds aatting, Vestnes ottung m.fl.
I dag er noen av disse stedene egne sogn, og andre helt glemt. Våge og Straums åtting var på Vågstranda. Hjelvik hørt til under Straums åtting. Tresfjord hørte til under Vestnes Otting.
Denne delen av landsforsvaret hadde flere steder de dro båtene på land. I Tresfjord er en slik skipstuft markert med en bauta ikke langt fra Tresfjord Kyrkje. På den står det; Skipstuft fra vikingtid, Reis av Tresfjord Museumslag 1945.
tuft I tuft f1 (norr topt, tupt, tuft; sm o s tomt)
stad der eit hus står, (byggje)grunn, tomt hust- / ein skal byggje på t-a og ikkje i lufta
Her ble altså båtene som skulle forsvare landet halt på land for vedlikehold og utrustning. Dette var vanlig helt frem til litt innpå 1800-tallet. Den siste tiden gjaldt det også noen av datidens kanonbåter.