Hvis den blåblå-regjeringen fortsetter å endre rammene innenfor de ulike bransjene, slik at de som driver aktivt må drive stadig større, vil de utelukke selvrealiseringspotensialet til en stadig større del av befolkningen.
Hvis de da argumenterer for at de som rammes, kan få seg jobb hos de som driver stort, har de med et tankeløst pennestrøk fastslått at disse menneskenes rett til selvrealisasjon er uvesentlig og uviktig.
Dette er en skam! Dette er ikke Norge verdig.
Et eksempel på dette er den pågående privatiseringstanken innen skolevesenet. I disse dager skal privatskoleloven behandles i Stortinget. Her ligger spiren til en offentlig skole i regresjon.
Slik lovforslaget foreligger vil det mest sannsynlig, av flere årsaker, føre til en flukt av de beste lærerne fra den statlige skolen. Etter hvert vil derfor kostnadene av privatskolen øke. Men aksjeeierne skal ha sitt likevel. Dette vil igjen føre til et stadig dyrere tilbud.
Resultatet er et skolesystem som mange ikke vil se seg råd til. Dermed stenger man, allerede i ung alder, mange mennesker ute fra sitt eget selvrealisasjonspotensiale.
Dette er i tråd med det vi ser i andre land der det kapitalistiske styresettet tar muligheter fra de fattigste og gir dem til de rikeste. Er du ikke født med en sølvskje i hånden, ja så kan du slite et helt liv, og likevel ikke få muligheten til å kjøpe en å ha i hånden.
Arbeiderpartiet vil at alle mennesker som bor her i landet skal ha best mulige forutsetninger til selvrealisasjon. Får å få til dette må gavene landet vårt gir oss, på en mest mulig rettferdig måte fordeles blant oss alle.
Dette kan kun gjøres gjennom lover og regler som styrer verdiene tilbake til de mange, og ikke til de få. Slike lover og regler er det kun et sterkt sentrumsalternativ, som inkluderer Arbeiderpartiet, som kan få til.