Effekten av forbruksstyrende avgifter

Regjeringen med KrF i spissen vil høyne drivstoffavgiftene med 50 øre på bensin og 30 øre på diesel. Dette gjøres for å få ned forbruket av fossilt brennstoff.

Hva er effekten av en slik økning i avgiftene?

Dette er som en sanksjon mot de økonomisk svakere gruppene her i landet, og vi vet hvordan sanksjoner mdrivstoffavgiftot ulike land slår ut. Det er ikke de rike det går ut over, men de fattige delene av befolkningen.

Slik er det også med drivstoffavgifter. De rammer ikke storforbrukerne i særlig grad. De rammer nesten ensidig de av oss som fra før, av økonomiske grunner, har redusert bilbruken.

De store forbrukerne bruker drivstoff til inntekts ervervelse. Det kan de ikke slutte med. Enten må de redusere eller legge ned, eller så må de betale de pålagte avgiftene hvis de ønsker fortsatt drift. Som du skjønner er ikke det å redusere aktiviteten egentlig en mulighet i det hele tatt. For å møte den økte kostnaden, og samtidig besvare kravene om gevinst fra eierne av bedriften, tvinges disse firmaene til å  øke omsetningen tilsvarende. Dette kravet medfører heller økt forbruk av drivstoff.

Dermed er landet i den situasjonen at forbruket av drivstoff flyttes over fra det mye mindre private markedet, til det mer drivstoffkrevende markedet.

Det kan nok derfor konkluderes med at effekten av en forbruksstyrt avgiftsøkning i de fleste tilfelle har en motsatt effekt. Forbruket blant storforbrukerne øker og øker mer enn det reduseres blant de mer fattige i samfunnet.


Publisert

i

av

Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.