Alle Norges regjeringer har drevet med fordelingspolitikk. De er noe ulik i målet med verdifordelingen, og det er her forskjellene har sine røtter. De ulike partiene tilgodeser ulike mottakere med sin fordelingspolitikk. Dette er i hovedsak partienes oppdragsgivere. Oppdragsgiverne er de organisasjoner og enkeltpersoner som bidrar økonomisk til partiet, og som til gjengjeld stiller krav.
Høyresiden i norsk politikk finner sine oppdragsgivere blant kapitalens aktører. Derfor er det dagens regjering strammer inn lommeboken til mannen i gata, og gir de med store verdier mer å rutte med. Likeså er det med Arbeiderpartiet. Dets oppdragsgivere er i all hovedsak den norske arbeideren. Gjennom sine organisasjoner bidrar de til partiets fortsatte drift, og stiller krav deretter.
Med sine røtter i arbeiderbevegelsen ville f.eks. ikke AP i en flertallsregjering ha innført en generell mulighet for midlertidige ansettelser. Det er å gradvis stenge den norske arbeideren ute fra verdiskapningen, og mot oppdraget. Men en høyreregjering har ingen problemer med det, fordi dette vil gagne deres oppdragsgivere.
Hvis du lurer på hvilket parti du skal stemme på ved årets valg, og synes det å skille politikken deres er vanskelig, så tenk litt på hvem oppdragsgiverne til det partiet du tenker å stemme på er. Er disse på lag med deg?
Øyvind Granberg
2017 torsdag 31 august 23:35:23