Tresfjordnavnets opprinnelse
Det har med jevne mellomrom dukket opp et spørsmål om navnet Tresfjord og dets opprinnelse.
Det er flere teorier om dette. Navnet strekker seg langt tilbake, i alle fall fra før 1500-tallet. Bosettingen i området begynte i steinalderen, dvs. før 1500 f.kr.
Her er de teoriene jeg har funnet ut til nå:
Tredje fjorden
Dette er en teori om at når du kommer seilende inn munningen av Romsdalsfjorden er dette den tredje fjorden. Legg merke til at det ikke er fjorder på nordsiden som går på tvers av hovedfjorden. Først er det Vatnefjorden, så er det Tomrefjorden og så kommer den tredje, nemlig Tresfjord. Tres for tredje.
Der elvene møtes
Den andre teorien går ut på de tre elvene som møtes og danner Tressa. Det er Ådalselva i øst, Dalselva i sør og Kjersemelva i vest. Disse samles til en elv, herav navnet Tresså, eller Tressa som vi sier i dag.
Der dalene møtes
Dette er stort sett den samme teorien som den om elvene, men her er det snakk om tre daler. Det er Øvstedalen i sør, Ersdalen i Sørvest og Kjersemdalen i Vest. Her er også overgangen fra tre til tres sentral.
Den minkende elva
Ordet Tres kommer kanskje av et gammelt verb, nemlig det å træsa. Det betyr å minke. Grunnet brattefjell og små vatn, vil all nedbør renne raskt nedover og før til stor elv om våren, men siden høyere lende nesten er ”tomt”, vil vannstanden synke mye utover sommeren og høsten. Vi ser at Tressa under perioder med mye regn rakst vokser, men faller fort tilbake når nedbøre uteblir.
Den evig vandrende fjord
På gammalt norsk har ordet træsa også betydningen å gå hvileløst frem og tilbake. Dette henspeiler på de forholdsvis sterke strømningene i fjorden som går ut og inn hele tiden.
Den kalde fjorden
Ordet þræsinger fra Island beskriver en vedvarende rå vind. Man kan faktisk kjenne den kalde nordavinden på utsatte steder i bygda. Det er nesten som den aldri tar pause. Det er ikke uvanlig at en hovedelv har navn nært tilknyttet fjorden den renner ut i.
Dette er altså seks ulike teorier om opphavet til ordet Tresfjord.
Vil vi noen gang få vite svaret?
Kilder:
O. Rekdal, Gård og Slekt Tresfjord 1 -1973
A. Skeidsvoll, Bygdebok for Tresfjord – 1959
A. Døssland, Fylkeshistorie for Møre og Romsdal 1671-1835 – 1990