Grenseflytting Vestnes – Rauma

Det er kanskje ikke så smart av Vågstranda og Hjelvika å søke grenseflytting og inntredelse i Vestnes kommune. Geografisk vil begge bygdene bli en utkant uansett. Rauma og Vestnes er to jevnstore kommuner, som dyrker sentraliseringens ide. Problemet er at ingen av de to kommunen har økonomi til å redde skolen på Vågstranda. Vestnes legger om kort tid ned en nesten ny skole i Tresfjord. Rauma vil nok legge ned skolen både på Vågstranda og i alle fall ungdomsskolen i Måndalen. Den eneste som vil tjene på dette er den private skolen på Vikebukt, tenker jeg.

Når det gjelder avstand og kostnader til kommunesenteret, er veien fra Vågstranda til Helland kortere, men dyrere. Tresfjordbrua koster 90 kroner før rabatter, mens Vågsrandatunnelen koster 42. Veien fra Hjelvika til Åndalsnes er blitt ca. en trillion ganger sikrere, siden sekstitallet med sine snømengder og utallige ras.

Det er derimot et område innbyggerne i de to bygdene kan tjene på å flytte grensen, og det er på infrastruktur. Vestnes kommune har tilbudt fiber til samtlige husstander i kommunene, og innbyggerne i Hjelvika og Vågstranda må få det samme tilbudet hvis de velger å gå inn i Vestnes kommune.

Etter at Tresfjordbrua kom har innslaget av besøkende fra Vågstranda og Hjelvika økt. Men det er ikke grunn god nok til grenseflytting alene. Hvordan vil den jevne vågstrandingen og hjelvikingen reagere på identitetsendringen å bli vestnesinger i stedet for raumaværinger? En spørreundersøkelse i 2016 der over 87,8% av innbyggerne ble spurt, ønsket 75,3% å innlemme bygda i Vestnes. Trussel om skolenedleggelse og Tresfjordbrua er to faktorer som legges til grunn for ønsket.

Spørsmålet er; Hvordan vil Vestnes og Rauma kommuners økonomier påvirkes av endringene i befolkningssammensetningen? Hvis de to bygdene har en stor del av eldre innbyggere, vil dette slå negativt ut for Vestnes, samtidig som et så stort tap av innbyggere i Rauma vil slå negativt ut der.

Grenseflyttingen er ikke en vinn-vinn-situasjon, men faktisk en tap-tap-situasjon for begge kommunene. Men bygdene selv vil tape mest på dette, da de vil bli en fremmed i begge leirene.

Kanskje man derfor burde la grensene være som de er, og heller kjempe for bygda si i en kommune der den har sine dypeste røtter.


Publisert

i

av