Norge raner de eldre. Etter et langt liv, der man har bidratt til felleskapet gjennom et helt arbeidsliv, kan hjemkommunen tømme sykehjemspasientene for verdier, og det med loven i hånd.

Hvor mye skal man betale for en sykehjemsplass?

Kommunen kan kreve betaling i tråd med en nasjonal forskrift: Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, som pr. dato er drøyt 90.000 kroner, trekker man fra et fribeløp på 7500 kroner pr. år og fra resten av summen: 75 prosent. Av inntekter ut over grunnbeløpet skal man betale inntil 85 prosent. Men det finnes også en nedre grense for hva man skal sitte igjen med i lommepenger: Pr. dato ca. 2500 kroner i måneden. (aftenposten.no)

Det vil si at en 80-åring med en nettoinntekt på 275 000 kriner trekkes nesten tjue tusen i måneden for å bo. Det er uhørt. Rett og slett et ran, og det med loven in hånd. Et hotellrom er rundt tjue ganger billigere!

Med kun noen få kroner disponibel, av egen inntekt, kan 80-åringen se seg nødt til å selge hus og hjem han har betalt for, opptil flere ganger, fordi hen ikke har råd til å betale eiendomsskatt, kommunale avgifter m.m., og det fordi kommunen har beslaglagt 85% av inntekten.

Og forskriften er raus med taket. Man kan, om man tjener godt nok, måtte betale nærmere en million kroner i året for sykehjemsplassen. Selv om man skulle ha råd til det, er dette en overprising som ikke ligner grisen.

Og … det er ikke noen forskjell i prisen om man har eget bad eller ikke.

Her har vi en ordning som stadig svekkes kvalitetsmessig, men som stadig setter opp prisen.

Dette er et ran, med loven i hånd. De som tjener på dette, er de samme som laget forskriften.