Gjennom mine år som tidvis deltaker i kommunestyret i Vestnes opplevde jeg flerfoldige ganger at det ble stilt spørsmål med formannskapets vedtak i en sak. Siden de fleste som satt i formannskapet var til stede, spurte ordføreren om disse representantene kunne f.eks. stryke vedtaket gjort i et lovlig satt formannskapsmøte. Det ble alltid nikket, men er jo snill og grei. Mange vedtak i formannskapet ble slettet eller endret i kommunestyret, med stemmene fra de som satt i formannskapet, og ikke de som satt i kommunestyret. Da kan medlemmene i formannskapet bare møtes hjemme med hvem som helst, og over kaffe og kaker vedta vedtak. Referat trengs heller ikke, da en uke etter møtet stemmer ikke protokollen, etter kameratvedtaket i kommunestyret.
Kommunestyremøtene er åpne for publikum så jeg avslører ikke noe som ikke har vært i offentlighetens lys tidligere. I sin iver til å komme frem til et vedtak, blir av og til regler og forordninger satt helt eller delvis til side. Selv om kommunestyret er kommunens øverste organ, så kan de ikke endre vedtak gjort i formannskapet. Det må gå ad tjenestevei. Saken må returneres formannskapet med et vedtak om at kommunestyret ønsker en ny behandling av saken i formannskapet. Dette vedtaket kan ikke legge føringer for nytt vedtak.
Når ordføreren velger å holde deler av kommunestyremøtet adskilt fra resten av kommunestyret, for holde et «formannskapsmøte» der det ikke forelå en godkjent innkalling etter kommunelovens regler og forordninger, er det å regne som en ekskludering av de som satt og ventet rundt kommunestyrebordet. Dette er slett møteledelse og direkte ekskluderende, og veldig kritikkverdig.
Heller får ikke kommunestyrerepresentantene gjort forberedelser i slike «ad-hoc» møter midt i kommunestyremøtet. Premissene kan være totalt endret, og innslaget i saklista burde utsettes.
Forretningsordenen i Vestnes kommunestyre burde strammes inn. En gang for mange år siden var en representant fra FRP vedtatt uhildet i en sak. Han gikk og satte seg bort ved østre vegg, og en vararepresentant satte seg ned i hans stol. To ganger, som jeg så, var den uhildete representanten borte ved sin vararepresentant og ga beskjeder. Ingen protesterte. Ikke jeg heller for jeg var tilhører. Hva disse beskjeden besto av, vet jeg ikke, men sjokkerende var det. En direkte uthuling av de demokratiske prosessene som utgjør tyngden i kommunestyrets tilgang til makten.
Det er mer også. Under et kommunestyre jeg var deltok i, skulle det voteres over bompengeløsningen rundt Tresfjorden. Til stede var en representant fra statens Vegvesen. En kommunestyrerepresentant fra Vestnes Høyre gikk opp på talerstolen og foreslo at i ordlyden til ett av punktene skulle et «bør ikke» endres til et «skal ikke». Bompengeløsningen skulle ikke ha en negativ effekt på lokalbefolkningen, mente representanten. Ordføreren den gang fikk forslaget skriftlig, og leste det høyt opp til kommunestyremøtet. Ferdig med høytlesningen snur han seg til representanten fra Statens Vegvesen, og spør; Er det i orden? Mannen fra de mektige veimyndigheter ristet sakte på hodet. Ordføreren snur seg tilbake til møtet, og ytrer at representanten fra Vegvesenet ikke var enig i endringsforslaget, og innen kort tid var representanten fra Vestnes Høyre, oppe på talerstolen, «tvunget» til å trekke forslaget. Dette viste meg at Vestnes kommunestyre i profilerte saker ikke er herre i egne møter.
Det finnes mer.
Her må det skjerpes inn!