I Norge har alle innbyggere stemmerett. Annethvert år blir folkets stemmer avgitt og talt. Takket være at man må ha veldig mange stemmer bak seg for å komme i en reell maktposisjon, og det faktum at «gærningene» blant oss, de med ytterliggående holdninger til sine landsmenn, er og vil bli en minoritet, holdes de der de hører hjemme.  Utenfor og alene.

Disse grupperingene vil i et demokrati som her i landet neppe få fotfeste i den nasjonale politikken, og komme til den reelle makten uten et væpnet opprør. Men da er de plutselig kriminelle, og ikke politikere lenger.

Jeg har ved mange tilfeller hørt at vi ikke har noe demokrati i Norge. Når jeg spør hvorfor, så er svaret som oftest at det er andre enn dem hen stemte på som kom til makten. Javelja, det viser jo bare at det var ikke mange som var enig med deg. En stemme er jo en stemme, uansett, hvis vi ser bort fra utjamningsmandater da.

Når jeg så spør hvilket alternativ til dagens politiske system de vil ha, så er det to svar som dominerer. Enten vil de ha makten selv, som en eneveldig diktator, eller så dras det på skuldrene. Altså ikke noe alternativ som gagner folket i sin helhet.

Derfor må vi hegne om dagens demokrati. Gi din stemme til de politikerne som du mener vil være det beste for landet. Vær en sosialdemokrat. Det er nettopp sosialdemokratiets tanker om fordelingspolitikken som dannet grunnlaget til fremgangen som har gjort Norge til verdens beste land å bo i.