Autonom vetorett

Read Time:3 Minute, 8 Second
Autonom vetorett

Hva med Russlands verv i FN, et verv som gir dem veto-rett i mange saker. Også saker som omhandler dem selv. Ren parodi spør di meg.

– Det er dypt beklagelig og opprørende av Russland å legge ned veto. De blokkerer dermed et vedtak i FNs sikkerhetsråd som har bred støtte. Det er misbruk av vetomakten, og det hindrer Sikkerhetsrådet i å utøve sitt mandat, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Russland la kvelden fredag 25. februar ned veto i FNs sikkerhetsråd mot et utkast til en resolusjon som ba Moskva stanse angrepet på Ukraina. Greit å kunne veto resolusjoner som omhandler en selv.

Under Jalta-konferansen gikk Stalin med på at fem valgte medlemmer av sikkerhetsrådet sammen kunne ha vetorett og at en stat som selv var part i saken ikke kunne ha vetorett.

Sikkerhetsrådet har 15 medlemmer. Av dem er fem faste medlemmer, mens ti velges av FNs generalforsamling. USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike er faste medlemmer. De har sittet i Sikkerhetsrådet siden 1945, og trenger ikke å bli gjenvalgt. De faste medlemmene har vetorett. Hvis et av disse landene stemmer mot et forslag, kan ikke forslaget vedtas.

Det er regelrett lite seriøst av FN å ikke har en habilitetsparagraf der de fem landene med vetorett ikke har vetorett i saker de selv er part i.

Når et fast medlem av sikkerhetsrådet invaderer en annet land, må aggressoren i det minste automatisk miste vetoretten. Aller helst miste setet i sikkerhetsrådet.

Det blir helt feil at FNs regelverk gir muligheten for en angriper å nekte andre medlemmer muligheten til å ta nødvendige skritt for å begrense aggresjonen.

Et lite eksempel. Russland invaderer Ukraina. Under angrepet setter de ut atomvåpen i Belorussia. Atomvåpen, uansett lokasjon, er en alvorlig trussel mot alle mennesker på denne kloden, hvor enn de befinner seg. Siden angrepet er igangsatt av Russland som er et fast medlem av sikkerhetsrådet, blir FNs tiltak for å trygge verdensfreden hindret, fordi aggressoren av vetorett.

Når det oppstår en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, er det Sikkerhetsrådets oppgave å forhindre at det bryter ut væpnet konflikt. Det står i FN-pakten, som er FNs grunndokument. Vanligvis samler Sikkerhetsrådet partene for å forsøke å løse konflikten gjennom forhandlinger. Hvis dette ikke lykkes, kan Sikkerhetsrådet vedta at FN skal gripe inn i konflikten – enten ved sanksjoner, eller ved bruk av militær makt.

FNs sikkerhetsråd er ifølge FN-pakten FNs handlingsorgan, og er det organet med mest makt innen hele FN, ettersom det kun er Sikkerhetsrådet som kan utsende fredsbevarende styrker. Alle medlemsland må følge rådets vedtak. Når så invasjonsstyrkene har veto-rett, er jo FNs mektigste organ lammet, når det trengs som mest.

Vetoretten bygger på artikkel 27 i FN-pakten og praksis basert på stormaktenes felleserklæring av 7. juni 1945.

Det øyebrynhevende fakta er at under Jalta-konferansen gikk Stalin med på at fem valgte medlemmer av sikkerhetsrådet sammen kunne ha vetorett og at en stat som selv var part i saken ikke kunne ha vetorett. Ved konferansen i San Fransisco i april 1945 aksepterte de mindre medlemsstatene at stormaktene skulle ha vetorett i vesentlige saker om militære eller økonomisk sanksjoner mot land som brøt freden, men gikk ellers imot ordningen utformet på Jalta.

Til og med Sovjetunionen så idiotien i vetorett uten restriksjoner. Like fullt gikk disse landene inn for nettopp det. Her er det noen som ikke har tenkt igjennom alle muligheter før forslaget av vetorett ble vedtatt i 1945. Siden 1946 har Russland/Sovjetunionen brukt vetoretten desidert mest av alle.

I perioden mellom 1957 og 1985 var et veto fra Sovjet og utenriksminister Andrej Gromyko så vanlig at han raskt fikk tilnavnet «Mr. Njet».

Vetolista finner du her: Vetoes – Security Council – Quick Links – Research Guides at United Nations Dag Hammarskjöld Library

 

 

 

 

0 0
Happy
Happy
0 %
Sad
Sad
0 %
Excited
Excited
0 %
Sleepy
Sleepy
0 %
Angry
Angry
0 %
Surprise
Surprise
0 %

Average Rating

5 Star
0%
4 Star
0%
3 Star
0%
2 Star
0%
1 Star
0%

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.