Angiveri og tipsing er to ord som ofte forveksles, men de har ulik betydning og bruk. I denne bloggposten skal vi se nærmere på hva de betyr og hvordan de brukes i ulike sammenhenger.
Angiveri er et negativt ladet ord som betyr å rapportere informasjon om andre til myndigheter eller andre som kan skade dem. En angiver er en person som gjør dette, ofte av frykt, grådighet eller hevn. Angiveri kan være ulovlig eller uetisk, avhengig av situasjonen og motivet. Et eksempel på angiveri er å sladre på noen som har gjort noe kriminelt eller brudd på regler.
Tipsing er et nøytralt eller positivt ladet ord som betyr å gi en ekstra betaling til noen som har gitt god service eller hjelp. En tipser er en person som gjør dette, ofte av høflighet, takknemlighet eller generøsitet. Tipsing kan være frivillig eller forventet, avhengig av kulturen og normene. Et eksempel på tipsing er å legge igjen noen kroner til servitøren på en restaurant.
Som sagt, er angiveri og tipsing to helt forskjellige ting. Angiveri handler om å avsløre informasjon om andre som kan skade dem, mens tipsing handler om å belønne noen for god service eller hjelp.
Med dette i bakhodet, kan man stille spørsmål med Molde kommunes initiativ for å få inn tips fra befolkningen angående ulovlig bygging. Siden arbeidet startet opp ved påsketider, har kommunen gjennomført tilsyn i eller startet med ulovlighetsoppfølging i 57 saker. Altså handlet på en informasjon som er beregnet å skade.
Er det virkelig tipsing å gi kommunen opplysninger om f.eks. et mulig ulovlig bygget uthus, når det kan føre til store økonomiske ulemper for den angitte? Er kommunen i slike tilfeller noe bedre enn «angiveren»?