Tresfjording

Engasjert

Sosialdemokrat

Det store bygdetyveriet

Tale hos Tresfjord Pensjonistlag 2015

Tresfjord en bygd under endringer og med store utfordringer.

En sekk full av skoler, trygeheim og mye annet bygda har bygget opp.
En sekk full av skoler, trygeheim og mye annet bygda har bygget opp gjennom hundrevis av år.

Det store bygdetyveriet!

Den første Tresfjordingen kom hit for ca. 3 000 år siden. Han så verdiene og visst at her kunne han skape trygghet for seg selv og sine. Han kom kanskje fra jegere og sankere, og slo seg ned her for å dyrke jorda, slik moten var blitt rundt den tida.

Utover decenniene utviklet området seg til en fruktbar hage, der store område vart kultivert og dyrka frem. Naturen ga tresfjordingen det han trengte. Flere og flere kom og slo seg ned. Bygda Tresfjord var et faktum. Ei bygd i vekst.

Når så den industrielle revolusjonen banket på døren, kom teknologien til bygda og tresfjordingen kunne få utnytta enda mer av resursene bygda gav ham.

Nå skulle landet bygges og bli moderne. Norge blir selvstendig og et samlende styresett kommer på plass. Norge blir oppdelt i små delvis egenstyrte områder kalt herred og amt, i dag kommuner og fylker. Helland vokser seg frem til å bli et senter, både demografisk, geografisk og politisk. Dette senteret styrker seg også gjennom handel. Veksten i senteret er bygget på veksten i bygdene rundt.

Det blir etablert kommunestyrer.  Problemet nå at det straks ser ut til ha foregått en såkalt målforskyvning. Kommunestyret skal forvalte verdien til kommunen. Og her er vi ved kjernen. Hva eller hvem er kommunen? Det er ikke ordføreren og administrasjonen som utgjør kommunen, det er oss folket. Vi har gjennom tre tusen år bygd opp bygdene til å bli et sted der folk lever og verdier skapes. Det er her vi vil bo! Det er her vi har bygd kirker og skoler for å kunne bo!

Så … sakte men sikkert, vedtak for vedtak, flyttes nyskapningen ut av bygda og inn til kommunesenteret. Kommunen må ta vare på kommunen og henter inn stadig flere og flere skoleelever til sin sentrale skole. Kommunen smiler, for kommunen er dette bra. Man sparer penger. Penger skapt på nedlegging av sentrale og viktige funksjoner i bygdene. Penger tatt fra bygda og flyttet inn til sentra.

Tresfjord har aldri blitt så ranet som bygda er i disse tider. Gjennomgangstrafikken som har gitt arbeidsplasser før, forsvinner nå. Det ville ha skjedd en eller annen gang, men er likevel en faktor. Samtidig ligger nedleggingsspøkelset som en klam hånd over skolen. Forslaget er lagt på bordet, og det kommer igjen.

Trygdeheimen er under den samme klamme hånden. Butikken også. Bensinstasjonen med sine fire fem årsverk er borte. Det store bygdetyveriet er på sitt høyeste akkurat nå. Akkurat her.

Kommunen sin rolle er å være tilrettelegger, også ute i bygdene. Når kommunale funksjoner forsvinner fra bygdene reduseres tilhørigheten til bygda hos de som er født her, og forgubbingen er i gang. En nesten irreversibel utvikling. Nesten. Men man må aldri glemme at et sterkt sentrum er avhengig av sterke bygder rundt seg.

Ikke alle vil flytte til Helland. De som flytter ut av kommunen har kanskje andre ønsker om en trygg oppvekst for sine barn. Derfor må tilbudet ute i bygdene bestå. Skoler må opprettholdes, samtidig som bosetningsmulighetene utvikles videre.

Tiden da en bygda kunne eksistere greit ved siden av en vei, er over. Fremtiden er kommet. Og den er kommet for å bli.

I dag må en bygd selge seg som et hvilket som annet produkt. Bygda må stille seg spørsmålet; Hva har vi å tilby de som er i etableringsfasen? Hva ser de etter i et sted der de vil slå seg ned?

Her i bygda har vi lite arbeidsplasser å tilby ungdommen, men vi har da noen verdier likevel. Hvis bygda tenker bosetting og det å være en bostedsbygd, ja da har vi mye å tilby. Jeg trenger ikke nevne kulturlivet til dere her i dag. Tresfjordrevyen, Syltemartnan, Gapskratten, Dalaskratten, Islandshestforeningen, TRK, skytterlaget, bygdekvinnelaget, bygdelaget m.fl. ja mulighetene er mange for de som velger å bo her og engasjere seg i bygda si. Og … for et tilbud til de unge! Og ikke tvil på at Tresfjord ikke kan tilby de unge en trygg oppvekst.

Ja hva kan vi tilby?

Det en bostedsbygd må tenke på er hva den kan tilby innbyggerne i fritiden. Og her stiller bygda vår minst like sterkt som hvilken som helst annen bygd i vårt langstrakte land.

  • Bedre tilgang til uberørt natur, friluftsliv, jakt og fiske
  • Lavere kriminalitet
  • Trygge oppvekstvilkår for barn
  • Tette sosiale nettverk, «alle kjenner alle»
  • Nærhet og større muligheter til å påvirke beslutninger
  • Tilgang til et rolig liv, mindre stressende tilværelse
  • Mindre forurensning og trafikkstøy
  • Mindre omfang av trengsel og køer
  • Lave boligpriser
  • God tilgang til arbeidsplasser innenfor primærnæringer og kommuneforvaltning
  • God tilgang til ulike støtteordninger fra myndighetene (distriktspolitikk)
  • Et sterkt kulturliv
  • Tilgang til store naturopplevelser
  • Rolige omgivelser
  • Liten trafikkstøy
  • Lavere boligpriser
  • Grei avstand til arbeidsplasser

Dette må vi utvikle videre. Og vi må ha kommunen med oss, og det på våre premisser.

Kommunen må spille på lag, og dyrke sin rolle som tilrettelegger også ute i bygdene. Det må unngås at skoler blir nedlagt. En skole for de yngste er alfa omega for ikke bare tilflyttingen, men også tilhørigheten til bygda. Ikke alle kommunale funksjoner på ligge i sentrum? Det er viktig at kommunen bidrar til aktivitetene i bygda. Arbeidet med å etablere et byggefelt er i gang. Denne gangen er det bygdefolket selv som har bestemt beliggenheten. Denne gangen vil vi ha det på solsida. Men uten skole til de yngste kan det blir vanskelig å selge tomter. Tresfjordingen må gjøre sitt til å selge bygda. Positiv dagligtale om bygda er viktig.

I tida fremover vil utfordringene stå i kø. De to største er dette bygdetyveriet som i årene fremover til vokse til uante proporsjoner der myndighetene sentralt er en av de største pådriverne for utarmingen av bygdene gjennom en stadig mer aggressiv sentralisering og stadig større regionale styringsenheter. Det er ikke slik at alle vil bo rundt Sinsenkrysset og at vi alle ønsker å gi opp det å være tresfjording, vestnesing, romsdaling, i nevnte rekkefølge, for å bli «sinsenkryssing». Hva med utfordringen bygda vil møte når den en dag kanskje blir en utkant i en større kommune etter en sammenslåing der kommunesenteret kanskje er flyttet langt bort?

Her er mye å tenke på, og mye å ta tak i, og her må alle krefter ta del. Gamle, unge og kommunen! Skape aktivitet, skape verdier.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.