ANSIKTET TIL RESUSCI ANNIE
Siden 1960 har et utall mennesker lagt leppene sine på hennes under resus-trening og under førstehjelpskurs. Resusci Annies ansikt er det mest kyssede ansiktet i historien. Det har blitt anslått at hun har bidratt til å redde over 2 millioner liv de siste 60 årene. Dukkens ansikt er ikke ren fantasi, men hentet fra en jente som en gang var i live. Men hvem var jenta som ga ansiktet sitt til de velkjente Resusci Annie-dukkene?
Historien om Resusci Annie begynte i Paris på slutten av 1880-tallet, da liket av en ukjent ung kvinne ble trukket ut av elven Seinen ved Quai du Louvre i Paris. Det var ingen merker eller tegn til vold på kroppen og ingen åpenbar årsak til dødsfallet, og av denne grunn ble det konkludert med at hun hadde begått selvmord. Ut fra ansiktets utseende og fastheten i huden anslås det at den unge jenta bare var rundt 16 år gammel da hun døde. Historien forteller at hun ble ført til likhuset i Paris etter oppdagelsen, og som vanlig den gang ble liket hennes stilt ut på likhuset i Paris, i håp om at noen kunne gjenkjenne henne og gjøre krav på kroppen hennes. Patologen ble så fascinert av hennes skjønnhet at han følte seg tvunget til å lage en dødsmaske av ansiktet hennes.
Dødsmasker er gipsavstøpninger av en form tatt fra ansiktet til en død person. Produksjonen av slike går tilbake til det gamle Egypt, men bruken av dem ble mer vanlig på 1200-tallet, hvor de hovedsakelig ble brukt som modell for skulptører som lager statuer og byster av de avdøde. Noen av de mest kjente dødsmaskene som er laget inkluderer de av Henry VII (muligens det fineste eksemplet fra denne epoken som eksisterer), Edward III, Isaac Newton, Ludwig van Beethoven og Napoleon Bonaparte.
På 1800-tallet ble maskene verdsatt som noe sykelig moteriktig inventar i ethvert hjem med respekt for seg selv, og på grunn av den ubestridelige skjønnheten, og smilet i Ansiktet fra Seinen, ble det solgt mange eksemplarer av det. Det kunne sees hengende i utallige hjem i bohemenes Paris. Dødsmasken hennes ble så berømt at den senere trakk oppmerksomheten til filosofen og forfatteren Albert Camus, som sammenlignet hennes gåtefulle smil med det til Mona Lisa.
Dødsmasker falt ut av popularitet på begynnelsen av 1900-tallet, og historien om Den ukjente fra Seinen kan ha endt her hvis det ikke var for en norsk leketøysprodusent, Asmund Lærdal.
På en skjebnesvanger dag i 1955 var Lærdals to år gamle sønn, Tore, nær ved å drukne. Asmund klarte heldigvis å skynde seg ut i vannet, trekke sønnen opp og deretter tvinge vannet ut av lungene hans. Denne hendelsen gikk sterkt innpå ham, og da han ble oppsøkt av den norske anestesilege Dr. Bjørn Lind tre år senere, fanget ideen hans om en dukke til å øve HLR på Lærdals fantasi.
Lind forklarte en ny teknikk som var utviklet av ham selv og en annen lege kalt Dr. Peter Safar som involverte munn-til-munn-ventilasjon. De kalte denne teknikken hjerte-lunge-redning (HLR) og forklarte at de trengte en naturtro dukke å demonstrere den på.
Lærdal, Lind og Safar gikk deretter i gang med et historieskapende prosjekt for å utvikle denne dukken. Noen år tidligere hadde Lærdal-leketøysfirmaet produsert en naturtro «Anne-dukke» som brukte en eksperimentell type mykt materiale som nettopp var kommet i masseproduksjon kalt plast. Denne dukken ble en bestselger og ble kåret til «Årets leketøy». Ved å bruke dette nye materialet begynte de å produsere en fungerende mannekeng i naturlig størrelse som kunne brukes til å demonstrere og lære bort HLR på en god måte. Men mannekengen trengte fortsatt et ansikt. Det er på dette tidspunktet Lærdal husket det gåtefulle smilet til en maske som hang på veggen hjemme hos svigerfamilien hans. Denne masken var selvfølgelig fra den Ukjente fra Seinen.
Lærdal, Lind og Safar introduserte verdens første pasientsimulator i 1960. Dukken fikk navnet Resusci Annie. Utviklingen av utstillingsdukken endret Lærdal-bedriftens målsetning fra å «skape barns glede» til å «hjelpe med å redde liv».
I løpet av de 60 årene som har fulgt siden introduksjonen av den første Resusci Annie, har det blitt anslått av American Heart Association (AHA) at over 500 millioner mennesker har blitt trent i HLR ved å bruke den og over 2 millioner liv har blitt reddet. En ganske ekstraordinær arv for det vakre, navnløse selvmordsofferet som ble trukket ut av elven Seinen for nesten 140 år siden.