Strøm er ferskvare. Norges kraftproduksjon styres av det totale behovet her til lands. Vi bruker det vi produserer, enten på oss selv eller på eksport. I 2022 produserte Norge ca. 146 TWh med kraft.. Dette er i dråpe i havet når det gjelder fremtidens økende krav til energi.
Behovet for kraft her til lands, har siden trettitallet steget med ca. 2TWh i året, og er økende. Hvis Norge skal dekke økningen i behovet bare med vindturbiner, vil landet måtte dekkes av ti tusener av turbiner. I dag, februar 2023, er det installert 1392 turbiner her til lands. Disse produserer til sammen ca. 5 GWh med kraft. Fra 1970 og til i dag er strømproduksjonen tredoblet. I år 2070 vil et forsiktige overslag tilsi at behovet vil være minst tre ganger større enn i dag.
Skal denne økningen inndekkes av vindturbiner må det i løpet av perioden installeres mer enn 20 000 turbiner. Det vil si mer enn femti vindturbiner i hver av våre 356 kommuner. Dette er, også sett i relasjon til forurensing, slettes ikke riktig vei å gå. Her kommer mer vannkraft inn som det beste alternativet. Equinor sier det selv i en annonse på vg.no; For selv om potensialet i flytende havvind er stort, er det fortsatt en kostbar teknologi som er avhengig av støtteordninger for å være konkurransedyktig. Siri Kindem, påtroppende leder for Equinors fornybarsatsing i Norge, er tydelig på at målet er at flytende havvind skal bli lønnsomt, men påpeker også at det er et stykke fram dit.
For det første er vannkraft en veldig stabil energikilde, og den kan produsere energi kontinuerlig og pålitelig uten å være avhengig av værforhold. Vindkraft er derimot mer variabel og avhengig av været, og det kan være perioder med lite vind som kan føre til at produksjonen av energi stopper helt opp. Dette kan føre til at det er behov for backup-kraftkilder som kan dekke inn når vindkraften ikke er tilgjengelig.
For det andre har vannkraft vanligvis en høyere effektivitet og produksjonskapasitet sammenlignet med vindkraft. Det er begrenset hvor mye energi som kan høstes fra vinden på en gitt plassering, mens vannkraft har større potensiale for å produsere store mengder energi.
For det tredje har vannkraft en lengre levetid enn vindkraft, og dammer og turbiner kan være i drift i mange tiår. Vindturbiner, derimot, må ofte byttes ut eller oppgraderes etter en relativt kort levetid på rundt 20-25 år.
En annen fordel med vannkraft er at den gir mulighet for flerbruksområder. Dammer kan brukes til å regulere vannføringen og forebygge flom, samtidig som det kan brukes til å produsere energi. Dette er ikke mulig med vindkraft, som krever store åpne områder for å være effektiv.
Når man tar kostnader når det gjelder utvikling, bygging og drift, og i tillegg vurderer miljøeffekten grundig, er nok vannkraften det som i fremtiden er den teknologien som er nærmest til å dekke det økende behovet her i landet de neste tiårene, ja de neste hundre år.
Derfor mener jeg bestemt at noen av våre daler med hell kan demmes opp, slik at rimelig energi til våre husstander kan tilbys. Våre industri- og næringsvirksomheter, skal også nyte godt av den konkurransefordelen rimelig norsk vannkraft vil gi dem.
Stadig mer dyrket areal blir lagt under asfalt og betong. Det gir rom for bo- og verdiskapingsområder gir mer avkastning pr. kvadratmeter enn jordbruket gjør. Inntjeninga på ett dekar (1000 m2) er ikke mer enn at den forsvarer investeringer og en moderat inntekt for bonden. Det blir derfor fristende for både bønder og samfunn i bynære strøk å ta i bruk dyrkajord til asfalt og bygninger som gir store inntjeninger per arealenhet.
Likeså er det med strømproduksjonen. Et vannkraftverk gir mer økonomi pr. kvadratmeter enn en vindturbinpark. Atomkraftverk legger store arealer under betong og asfalt, men i tillegg kommer en alvorlig trussel mot befolkningen, en trussel der store områder blir gjort ubeboelig. En tilstand som kan vare hundrevis, ja tusenvis av år. Et vannkraftverk tar lite dyrket areal i forhold, fordi mesteparten av utbyggingen foregår til fjells.
Vannkraft har gjennom mer enn hundre år gitt norsk industri og næringsvirksomhet et kraftig konkurransefortrinn, som har bidratt sterkt til det samfunnet vi har i dag. I dag opplever Norge en stadig sterkere tilknytning til det europeiske markedet, med den uunngåelige påfølgende prisøkning på energi innenlands. Uten at produksjonskostnadene for vannkraft har fått en synbar økning, har prisen i noen tilfeller økte i hundrefold. Konkurransefortrinnet spises opp av kapitalens grådige jag etter en stadig større profitt. Hvor tror du pengene du betaler mer for strømmen i år enn du gjorde for få år siden, har tatt veien?
En vare så livsviktig som energi er, ja den av uvurderlig verdi for vår helse, burde være renasjonalisere energiproduksjonen slik at innbyggerne er bedre skjermet mot profittjegernes grådighet, samt de enorme svingningene i strømprisene vi har opplevd det siste året. Dette gir forutsigbare priser, noe som er bra, selv om de ikke er superlave.
Med våre oljepenger har vi anledning til å bygge ut landet. Veier, helsevesen og skoler kan fornyes og moderniseres uten at inflasjonsspøkelset legger sitt kalde laken over den norske forbrukeren. Qatar bruket i 2022 mer enn 200 milliarder kroner for å arrangere Fotball-VM. Samtidig som de brukte enorme summer på infrastruktur, bo- og verdiskapingsområder.
Landet kjøper varer og tjenester fra utlandet, og holder disse investeringene strengt borte fra innenriksøkonomien, og dermed unngår søkning i inflasjonen. Den ligget på noe over tre prosent de siste årene.
Slik kan også Norge bruke sin enorme oljerikdom til å bygge landet, og gi sine innbygger store konkurransefordeler overfor utlandet, samt en offentlig sektor i moderne bygninger, og med topp tilbud til syke og pleietrengende.
For å få til dette må landet møte det økte behovet for energi på strak arm, og det er kun vannkraft som kan gjøre det raskt nok og ikke minst billigst.
Sett i gang og bygg landet!
Vi kan ikke fortsette den ineffektive driften som vi har gjort til nå, i tillegg til at vi har penger vi ikke kan bruker innenlands i pensjonsfondet. Om vi henter mer oljepenger, så vil sløseriet fortsette, og kanskje øke, men bruker vi dem effektivt nå, gjennom store oppkjøp av teknologi, kompetanse og arbeidskraft fra utlandet, vil vi unngå inflasjon, og våre etterkommere overtar et mer strømlinjeformet samfunn, et samfunn der skoler, sykehus, veier og mye mer ikke står og råtner på rot, mens pengesekken vokser for hver dag.
Annonsørinnhold: Startskuddet har gått for Norges havvindeventyr (vg.no)
Debatten – I går – Norsk vindkraft kan ende i skatteparadis – NRK TV