Det er meg en gåte at oppegående mennesker som danner lovgivende forsamlinger, fremdeles utøver dødsstraff!

Først og fremst fordi straff skal ha en oppdragende effekt. Forbryteren skal komme til den konklusjon at det hen har gjort, er noe man ikke skal gjøre i et moderne samfunn. Skal ikke forbrytere i størst mulig grad føres tilbake til samfunnet som gode borgere?

Men når forbryteren, etter at straffen er påført, er død, da er vel hele vitsen med straffen borte? Dette viser vel at en offentlig henrettelse er mer som et mord å regne, enn en adferdsformende straff?

Når er en forbryter egentlig ferdigstraffet? Når hen har utholdt idømt straff, eller nå hen er oppriktig angrende på forbrytelsen(e)? Her må det siste valget være det riktige! Vi skal straffe, ikke hevne.

Hvordan kan i det hele tatt straffe ferdig en forbryter man har henrettet?