Norge kan ikke stå alene. Vi er for små både økonomisk og militært til det. Våre finansielle muskler er er ikke å regne med i den internasjonale finansverden, ei heller den militære.
Det er enkelt å innta Norge gjennom økonomiske sanksjoner. Det er like enkelt, om ikke enklere, å gjøre det militært.
Norge må trygge sin fremtid ved å inngå samarbeid ved å inngå i internasjonale konstellasjoner.
Norges befolkning på ca. 5,5 millioner utgjør godt under 1 promille av verdens ca. 7,8 milliarder mennesker. Mennesket har tatt over kloden totalt, og i kampen om knappe ressurser, kjører vi det eneste miljøet vi kan leve i, rett i grøfta. Vi skiter i eget reir. Miljøassistert selvmord? Vi har bare noen få år igjen før det er for sent å gjøre noe med det.
Inntil da må vi trygge vår fremtid.
Mens kampen mot forurensingen eskalerer, må vi vite at de ressurser vi hersker over her på bjerget, i et fremtidig scenario kan bli veldig interessante for andre i samme båt. De stadig større kravene som stilles i skyggen av utviklingen av økonomi og teknologi, fører til en stadig mer påtrengende kamp om naturressurser og ikke minst knappe økonomiske interesser.
Norges BNP er sammenlignet med verdens største, alt for lite til at vi for all fremtid kan motstå et stadig økende press. Norges BNP er på ca. 4 340 milliarder kroner. 2017 var prisnivåjustert globalt bruttonasjonalprodukt (BNP) 1 195 470 milliarder kroner. Kina og USA var de to største økonomiene, begge med BNP like under 200 000 milliarder kroner. Dermed utgjorde de to landene samlet en tredjedel av verdens totale BNP. India var den tredje største økonomien i verden med BNP på 80 510 milliarder. Seks økonomier bidro samlet sett til halvparten av globalt BNP, mens 19 økonomier utgjorde tre fjerdedeler av verdensøkonomien. Norges andel av global produksjon var på 0,3 prosent. (SSB)
Norge blir derfor en liten økonomisk maktfaktor å regne i en sammenligning med de seks landene som kontrollerer halvparten av Jordens økonomi. Vi kan lett bli økonomisk og finansielt overkjørt i kampen om ressursene.
Militært er også en mygg å regne. Norge har et forsvarsbudsjett på ca. 52 milliarder kroner. I verdenssammenheng. I 2018 brukte USA over 5 600 milliarder. Norges innsats hadde dermed vart i tre dager i USA. I tillegg har flere asiatiske og arabiske land som Kina, India, Saudi-Arabia m.fl. et forsvarsbudsjett som tilsvarer det norske ganger hundre, og litt til. (SSB)
Nord-Korea er stor militær aktør som kan bevæpne ca. ti millioner mann på kort varsel. Kina ca. 7 millioner. USA ca. 2,3. Norge … ca. 70 … tusen. (Wikipedia)
Disse tallene overgår til og med den Europeiske Union (EU).
EU er et økonomisk samarbeid i Europa. Dets 26 medlemsland samarbeider om de fire frihetene, som fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer. EU er ingen nasjon. Den mangler mye på det, ikke minst et samlet forsvar. Det er derfor veldig uheldig, også for meg og deg, at den største militære aktøren i EU melder seg ut av samarbeidet. Tvert imot bør EU styrkes og utvikles til egen nasjon. For å kunne håndtere de fremtidige truslene fra større etablerte nasjoner og økonomier. For de kommer.
Norge bør derfor, av grunner nevnt ovenfor her, og andre innen bl.a. helse og miljø, bli fullverdig medlem av et EU. Et EU som tar sikte på å være en faktor å regne med i en stadig heftigere global kamp om verdens stadig knappere ressurser.
Vi har enorme økonomiske sentra vest for oss, og flere øst for oss. Hvem skal trygge vår vekst og eksistens i fremtiden? Vi har per i dag ikke muskler til å gjøre det selv.