Det synger og summer i ledninger og kabler. Det gjør det også blant de som forbruker og betaler for energi til det daglige i sine hjem. En enstonig uvariert melodi utgjør grådighetens symfoni.
Prisområder i strømnettet i et lite befolket land som Norge, der vi alle egentlig kunne vært en del av et samlet norsk marked, er tydeligvis laget for at aktører og leverandører skal kunne utnytte varierte priser i det evige racet etter økt profitt. Debatten i Norge preges av bedriftseiere og private som opplever store prisforskjeller i de ulike sonene, forsøker å endre et etablert inntektssystem.
Og her er vi ved det som egentlig er sakens kjerne. Hvor går pengene? Hva eller hvem eier overskuddene i dette selvkonstruerte markedet? Mekanismene som er etablert er konstruert for på en enkel måte kunne forrykke balansen mellom tilbud og etterspørsel, og dermed også prisene, og på den måten skape muligheter for å skape utbytte.
Den store aktøren her i landet er Nordpool som fastsetter prisene i de ulike prissonene basert på tilbud og etterspørsel eies av Euronext, den største børsen i Europa. Den nordiske kraftbørsen Nord Pool ble i 2008 solgt til amerikanske børsen NASDAQ. I 2019 selger Statnett og de andre systemansvarlige nettselskapene i Norden og Baltikum 66 prosent av aksjene i den nordiske kraftbørsen Nord Pool til Euronext. Selv utenfor ACER har norske myndigheter mistet hovedkontrollen med strømforsyningen her til lands.
Men, hva skjer når man i kampen om mer profitt skaper en kunstig stor etterspørsel, ved å tappe ned reservoarene når prisene stiger, for deretter opprettholde et høyt prisnivå grunnet nedtappede reservoar?
Det er derfor ganske betenkelig at den største aktøren her i landet, nemlig Nordpool, som er den aktøren som har mest å si på prisnivået på energi her i landet, eies av Europas største børs, Euronext. Grådighetens symfoni gikk brått over til moll.
Det sies at hvis man har bukta og begge ender så er man den som bestemmer. Begge endene i det norske strømmarkedet ligger vel her i landet, mens Euronext, NASDAQ og Nordpool styrer bukta, og vil ikke de bøye seg, får ikke den norske strømforbrukeren endene til å møtes. Det er i alle fall klart hvem som styrer strømprisene og dermed produksjonen her til lands.
Kan man derfor spørre om det å kretse debatten inn på ACER, egentlig er en avsporing? Nordpool omsatte 1077TWh i 2022. Det skal ikke store anstrengelsen til for å skjønne at her er det store verdier i sving. Selv en liten prisøkning kan avstedkomme enorme inntektsøkninger.
Kanskje Fredrik Solvang i Debatten burde stille spørsmålet om hvilken vei pengene tar, og hvor stor innflytelse på prisen har mottakerne av disse enorme summene har? Så lenge debatten svirrer rundt utenlandskabler, nedbør og prisnivå, er profittgeneratorene i dette markedet fornøyd. De unngår rampelyset hver gang.
Så kanskje en skal tenke mindre på ACER, Hafslund og andre sideveier, og heller tenke mer på storkapitalen i systemet representert ved NASDAQ, Euronext, og deres aksjonærers evige jakt på profitt.
Øyvind Granberg
Engasjert Sosialdemokrat
2023 torsdag 28 september 13:27:29