I dag kommer det en del mennesker fra andre kulturer hit til Norge, og en sidrumpa låvebunden Ola Nordmann spretter opp og fekter i vei med sverd og penn. Litt dumt, i en verden der folk flytter på seg mer enn noen gang i historien.

Paradokset er at fremmedfiendtligheten her i landet ikke er det spor bedre enn den som de er redde for praktiserer. Når man så kjører over alle mennesker fra en annen kultur med samme kam, ja da blir det hele fullstendig feil. Når den samme hjemmekjære tue-beboeren samtidig tilegner samtlige de verste holdningene som til stadighet fremvises i nyhetsbildet fra 10-40-beltet, ja da blir det helt feil og farlig. Det er millioner av muslimer, men bare noe tusen driver med terror.

Det er et faktum at det blant muslimer og kristne er omtrent samme blandingen med skikkelige folk og kjeltringer. Samme gjelder også for de mer sekulære av oss.

Vi vil alle ha fred her i verden. Det er det vel ingen tvil om. Men hvordan skal vi kunne avtale fred med hverandre når vi til stadighet ypper strid? Hvordan skal vi oppnå tillit hos noen når vi avviser dem så kontant? Ønsker du å bli venn med en som har avvist deg?

Hvorfor innskrenke friheten til det enkelte individ, og ikke din egen? Skal vår grunnløse frykt, og påfølgende egentlig grunnløse følelse styre landet?

Jeg kan vel ikke nekte andre å gjøre noe de synes er bra, bare fordi jeg ikke synes det?

Problemet med en fremmed er ikke den fremmede, men en selv. Neste gang du treffer en fremmed, snakk med ham eller henne, og du får kanskje en venn.

Verden trenger mer toleranse. Mye mer toleranse!