Behovet for strøm her i landet er likt med energi produsert. Tall fra NVE viser at vindkraften står for ca. 8%, og vannkraften for 92%.
Hvilke av disse to løsningene har det mest miljøvennlige fottrykket tror du? Kan atomkraft vurderes i miljødebatten?
Skal vindkraft dekke all økning av behovet de neste 30 år, må det bygges ca. 30 000 vindturbiner, noe som vil kreve et areal på størrelse med Rogaland fylke.
Selv om mange av disse er planlagt plassert ute i havet, er den negative miljøpåvirkningen enorm. I tillegg til miljøskadelig krom (14 tonn per TWh) fra vindturbiner, så består turbinbladene i stor grad av komposittmateriale som per nå ikke lar seg resirkulere, og det er store mengder som etter hvert skal deponeres. Slitasje av turbinbladene vil også føre til spredning av mikroplast, og selv om det er usikkert hvor store eller farlige disse mengdene vil være, vil bare én prosent avskalling fra bladene i en vindpark føre til mange tonn mikroplast spredt i natur og drikkevann.
– Gass- og vannkraft er billigst, kjernekraft mest stabilt, mens kullkraft er avfallsverstingen – Tu.no
Det er frustrerende er at den norske stat vil subsidiere et forholdsvis lite prosjekt som heter Sørlige Nordsjø 2 med opp mot 50 milliarder kroner de kommende årene.
Dette samtidig som stadige flere her i landet stiller seg i matkø.
Uten subsidier, der staten garanterer for store utbetalinger når strømprisene er lave, og mindre overføringer når strømprisene er høye, ville investorer aldri investert i denne lite lønnsomme måten å lage strøm på.
Politikerne påstår at hvis produksjonen økes så vil prisene falle. Det ser ikke ut til å stemme. I følge Jevons paradoks vil teknologiske fremskritt som øker effektiviteten i bruken av en ressurs ha en tendens til å øke, i stedet for å redusere, forbruket av ressursen. Dette fordi forbruket øker når prisene faller.
Teknisk Ukeblad skriver; «– En del av den investeringshemmende politikken regjeringen har ført, er nå fjernet. Vi tror det betyr at proppen løsner nå, og at vi fremover kommer til å se økte investeringer i fornybar energi, sier Haga.» Åslaug Haga er direktør i Fornybar Norge.
Fornybarinvesteringene i fjor var de laveste siden 2010 – Tu.no
Vindkraftverk er egentlig ganske forurensende både under produksjon og drift. I tillegg til spredning av mikroplast, bør det også nevnes milevis med visuell forurensing, samt lydforurensingen som strekker seg i de fleste tilfeller mer enn to kilometer fra installasjonen.
https://www.aph.gov.au/DocumentStore.ashx?id=9e0a7033-84c5-4556-be26-0d4a359ddc2d
Sammenlignet med vannkraften er nok vindkraften noe mer forurensende og arealkrevet. Det positive med vannkraftverk er at det er liv i og rundt dammene. De er så godt som lydløse og har være kjernesatsingen i energiproduksjonen her til lands de siste hundre år og mer. Det må da være bedre å dekke et areal med rent vann, enn asfalt og betong?
Første del av Sørlige Nordsjø 2 prosjektet vil levere 1,5GWh og skal subsidieres med 23 milliarder kroner. Statlige ordninger reduserer dermed kraftig sjansen for et negativt resultat i regnskapene til eierne av vindmøllene, ja faktisk i de fleste tilfeller garanterer statsstøtten profitt.
I dag kjem svaret for havvindparken i Sørlige Nordsjø 2 – NRK Vestland
Kartleggingen viser at det per november 2023 foreligger søknader om tilknytning av 140 TWh i økt kraftforbruk, noe som innebærer en dobling av Norges kraftproduksjon. Mens matkøene øker, rentene øker og prisene skyter i været.
Kraftkrisa: Disse arbeiderne frykter for jobbene sine – NRK Vestfold og Telemark – Lokale nyheter, TV og radio
Denne varslede økningen i energibehovet kan ikke betjenes med vindkraft. Som vist ovenfor vil dette føre til at områder på størrelse med Rogaland blir totalt nedbygd av vindturbiner.
Den teknologien som er nærmest til å dekke behovet i fremtiden er atomkraft. Til kostnadene for en halv Fergefri E-39, kan en atomkraftløsning i løpet at et tiår tilføre den årlige produksjonen ca. 45TWh.
Kjernekraft er svært arealeffektivt. Et underdepartement av det amerikanske energidepartementet skriver at en trenger 360 ganger så mye areal med vindturbiner for å tilsvare produksjonen til et kjernekraftverk.
Norge bør ta kjernekraft på alvor (aftenbladet.no)
Kan en kombinasjon av gass- vann og atomkraftverk være den beste løsningen med tanke på miljø og produksjonsavfall?
– Gass- og vannkraft er billigst, kjernekraft mest stabilt, mens kullkraft er avfallsverstingen – Tu.no
Her er en veldig grei nettside vg.no har laget når det gjelder strøm og priser og distribuering i Vestnes.
Strømprisen i Vestnes – Se dagens strømpriser i din kommune (vg.no)
Strømforbruk: Disse strømsparegrepene fungerer ikke – VG
Spar strøm: Grepene som kutter regningen – helt gratis – VG
Rystad: Kjernekraft i Norge først mulig rundt 2050 – E24
Rystad regner feil – overdriver kostnadene for kjernekraft | DN
Norsk Kjernekraft: Bestillingsverk om kjernekraft – Altinget – Alt om politikk: altinget.no
Ny rapport slakter statens klimaanalyse – Nei, norsk olje er ikke bra for klimaet – WWF
Notater:
| 420 milliarder i utbyggingskostnader for å produserre |
| 40 TWh landbasert kraft |
| 50TWh pr 1 million økt antall mennesker |
| Pluss 50 TWh til økt industri |
| Eus vitenskapspanel |
| FNs UNECE |
| Atomkraft |
| Kjernekraft er trygt. Avfallslagringsproblemer er løst. |
| IFE sjekkes opp |
| BWRX 300 atomkraftverk |
| BWRX-300 Small Modular Reactor | GE Hitachi Nuclear (gevernova.com) |
| BWRX-300 – Store norske leksikon (snl.no) |
| Ett slikt anlegg koster 4 milliarder pr. stk. For å dekke dagens behov trenges over 500 stk. |
| Kostnadene totalt blir da over 20 billioner norske kroner. |
| Gasskraftverk er dumt. CO2 lagringsproblemer. |
| Jevons paradoks er en økonomisk teori om at teknologiske fremskritt som øker effektiviteten i bruken av en ressurs har tendens til å øke, i stedet for å redusere, forbruket av ressursen. Rebound Effect |
| Jevons paradoks – Wikipedia |
| Khazzoom–Brookes postulate – Wikipedia |
| A definition of the rebound effect is provided by Thiesen et al. (2008) as, “the rebound effect deals with the fact that improvements in efficiency often lead to cost reductions that provide the possibility to buy more of the improved product or other products or services.” |
| Vindkraft |
| Ifølge NVE har teknologisk utvikling bidratt til en vesentlig reduksjon i produksjonskostnadene for landbasert vindkraft. Omregnet til 2022-kroner har produksjonskostnaden for nye vindkraftanlegg falt fra om lag 57 øre/kWh i 2012 til om lag 31 øre/kWh i 2021. Kostnadsutviklingen har gjort landbasert vindkraft til den mest kostnadseffektive kraftteknologien i gjennomsnitt. Frem mot 2030 forventes produksjonskostnaden å falle videre, til om lag 23 øre/kWh. |
| Prop. 1 LS (2022–2023) (regjeringen.no) |
| Havvind |
| Sørlige Nordsjø 2 vil produsere 3 GWH og subsidieres med 23 milliarder norske kroner. |
| Det vil si ca. 7,5 milliarder pr GWh |
| Vankraft |
| Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har regnet ut at Norges totale vannkraftpotensial er mer enn 600 TWh, gitt at hvert eneste vannfall bygges ut. Det teknisk-økonomiske potensialet er 216 TWh, av dette er 64 prosent allerede bygget ut, og 23 prosent er vernet. Det vil si at det kun gjenstår omtrent 28 TWh som kan bygges ut. I tillegg mener NVE det er mulig å hente 6-8 TWh gjennom oppgraderinger av eksisterende vannkraftverk. Totalt er det 1667 vannkraftverk i drift i dag. |
| Statkraft vil øke kraftproduksjonen med 30 TWh de neste åtte årene – Tu.no |
| Teoretisk sett har Norge en samlet installert effekt på 39.401 MW, ifølge tall fra NVE. Det fordeler seg slik: 1761 vannkraftverk: 33.690 MW 64 vindkraftverk: 5.069 MW 30 termiske kraftverk: 642 MW |
| Strømproduksjon, Vannkraftverk | 362 vannkraftverk produserte ingenting da Norge brukte rekordmye strøm (nettavisen.no) |