Mennesket er nok naturens mest vellykkede skapning. Det er mange av oss, og vi ha lagt under oss en hel klode. Paradoksalt er vår suksess, årsaken naturens egen undergang, ser det ut til.
Men hvorfor er det slik at vi vi mennesker er mest redd for mennesket? Vi er vår egen verste fiende, sa en klok mann en gang. På mange felt har han rett.

Vi har alle en innebygd frykt for alt som er annerledes. Noen takler dette, noen ikke. Når denne frykten kombineres med våre stigmatiserende evner, blir det hele til en slags etsende samfunnssyre, som ødelegger alle debatter og kommentarfelt, ja hele samfunn
, når fremmedfrykten er iblandet den nasjonale eller lokale politikken.

La meg gjenta meg selv her. Jeg har utallige ganger påstått at over hele kloden, uansett kulturarv, religion eller etnisk opprinnelse, bor det omtrent samme blandingen av godtfolk og drittsekker. På mine reiser, så må jeg si at den mest gjestfrie mottagelsen jeg har opplevd, mottok jeg i et arabisk land, nemlig Jordan. Over grensen og inn i Israel var en sterk overgang til det motsatte.

De fleste mennesker ønsker å leve et liv i fred og fordragelighet, der de har behovene til sine nærmeste som en rettepinne inn i fremtiden. Akkurat som deg og meg her på berget.Men som alltid er det noen få individer som ødelegger inntrykket, og disse får alltid mest spalteplass. Det er her stigmatisering finner sin næring. I et kjapt øyeblikk er hele kategorier, ja hele raser, av mennesker kategorisert etter et fåtalls herjinger. Mennesker vi aldri har møtt, blir stemplet som mordere.

Hvorfor er det slik at vi stempler gode nestekjærlige mennesker som terrorister? Fordi de tilber samme guden som terroristene? Driver den jevne nordmann med halshugging og drap i dag? Det gjorde et fåtall av våre forfedre for ca. tusen år siden når de med sverdet i hånd innførte kristendommen her i landet.

… og oppe i det hele, er denne fremmedfrykten gjensidig, og dermed ser ut il å være gjensidig forsterkende. Hvordan kan vi leve sammen i fred, når vi hater mennesker vi aldri har møtt?

Døm et menneske for hva det har gjort for samfunnet og deg selv. Ikke på religion, etnisitet, kulturarv eller lyte. Og bli kjent med det mennesket selv, før du setter dommen. Ikke la aviser og andre mennesker fastsette ditt syn på et annet menneske.