Etter mange analyser der flere konstellasjoner av ulike kommuner i sammenslåing, viser blide og sure smilefjes veien for lokale politikere.

Det som bekymrer meg i alt dette er det litt bakenforliggende mylderet av tall når det gjelder økonomi. Disse tallene som egentlig burde være fokus i debatten, er på ett eller annet vis dempet ned.

La oss se på et eksempel; Den foreslåtte landkommunen på Nordre Sunnmøre, der Vestnes er med har i dag inntekter fra staten i størrelsesorden ca. 1,4 milliarder kroner. Tjue år etter en eventuell sammenslåing vil staten begynne nedskjæringene og statens overføringer vil reduseres med over 100 millioner kroner i forhold til i dagens nivå. Slik tas ikke bare en forventet innsparing bort, men det blir trangere enda kår enn i dag. Det er tydelig at det ikke er kommunene som skal nyte godt av en eventuelle innsparing kommunereformen vil gi. Da heller ikke de som er avhengig av kommunens tjenester.

Her ligger det også en liten felle. Siden kommunene i de første tjue årene etter en sammenslåing vil ha forholdsvis god økonomi, sammenlignet med i dag, vil de tilpasse seg dette høyere inntektsnivået når det gjelder kostnader og ansettelser. Når så innskjæringene kommer, vil mange måtte gå, med den innvirkningen dette vil få på de pleietrengende. Dette bekreftes også på side 4 i dagens RB i artikkelen «Det virker som en statlig spareplan»

Det er heller ikke kommet noe særlig frem i dagen, gjennom verken media eller forskning, hvordan innsparingene vil virke inn på de som er avhengige av kommunens tjenester. De er, selv etter en sammenslåing, like mange og like trengende, ja til og med flere. I en bransje der helsepersonell går sykemeldt grunnet høyt arbeidspress, vil dette utgjøre en katastrofe. Det gjør heller ikke saken noe bedre at Vestnes kommune vil oppleve en vekst i antallet pleietrengende inn mot år 2040.

Denne utviklingen vil utvilsomt føre til en forsemring av tilbudet til de som trenger det, og dermed faller påstanden om bedre tilbud til de trengende etter en sammenslåing, på sin egen urimelighet.

Om lokaldemokratiet blir styrket, er jeg også i veldig tvil. Det er mye bedre for bygdene i dagens Vestnes kommune å fremme sin vekst gjennom kommunale vedtak og samarbeid, enn i en fremtidig kommune der selv Helland er blitt en utkant.

Når det gjelder politiske valg og lokaldemokratiet, er det innlysende at en representant til hvilket som helst parti i hvilken som helst by, vil ha store fordeler fremfor en like god representant fra en av de gamle kommunesentra. I Molde bor det ca. 25 000 mennesker, og hvilken mulighet for å hevde seg i valget har en representant fra et utkantstrøk med bare en fjerdedel av dette?

Nei, jeg har liten tro på at kommunereformen ikke er noe annet enn et landsomfattende grep for å spare staten for penger. Penger skoler og helseinstitusjoner så sårt trenger.

Er det ikke et skudd for baugen på kommunereformen at en storkommune på Nordmøre ikke får ett eneste smilefjes fra Telemarksforskning? Hvis det er bedre, jo større en kommune er, hvorfor glimrer de blide smilefjesene med sitt fravær ved mange konstellasjoner her i Romsdal?

Personlig tror jeg derfor Vestnes kommune vi stå bedre rustet til å møte morgensdagens utfordringer og krav, enn sammen med noen annen kommune. Vi trenger ikke gå i fella.