Nordmenn har siden krigens dager klaget over utbyggingen av infrastrukturen, helsetilbudet og mye mer, her i landet. Den går for tregt, sies det. Alt for toppstyrt, sies det. Veibyggingen burde organiseres etter en modell fra Sverige der planleggingen og gjennomføringen er skilt fra politikerne. Det merkelige er at folkene som klager på en for demokratisk prosess når det gjelder prosjektering av nye veier, også roper opp om et overkjørt folk.
Folkedemokrati … Hva er nå det for et ord? VI har det i Norge. Men vi kan vel ikke ha en folkeavstemning hver gang en veistubb skal legges? Folkedemokratiet er ivaretatt gjennom valg, og gjennom offentlige høringer. Alle har muligheten til å si sine meninger om viktige saker, enten på kommunalt, fylkeskommunalt eller statlig nivå.
Hva om en ikke har tillit til de som sitter og planlegger? Vel, sa du ikke fra når planene lå til offentlig gjennomsyn, ja da er toget gått. I alle fall burde det være det. Å hyle opp at en blir overkjørt og ikke hørt, når spaden skal stikkes i jorda, blir for dumt.
Hvem er det i hylekoret som har bedre innsyn, kompetanse, utdanning og erfaring enn de som sitter og planlegger våre veier gjennom et langt yrkesliv. Når så myndighetene har gjort jobben sin, og alle lokaldemokratiske formaliteter er fulgt, da skal det, etter min mening, ikke nytte for den gemene hop og mannen i gata å protestere mot sluttføringen av prosjektet. Det blir å gå baklengs inn i fremtiden. Da er vel også vitsen med valg, og faglige krav til ulike stillinger, borte?