Forslaget til nedlegging av Tresfjord Skole,  vil ha stor betydning for bygda om det blir vedtatt i kommunestyret.

Formannskapet i Vestnes Kommune har gjort følgende vedtak den 4.12.2017 i sak PS 104/2017;

«Vestnes kommunestyre vedtek økonomiplan 2018 – 2021 slik det går fram av skjema 1A og 1B (økonomiplan) i saksframlegget, pkt 4.5. For å avklare kva strukturendringar/innsparingar som skal finne stad frå 2019 skal det gjennomførast ei anonym foreldreundersøking ved Tresfjord og Fiksdal skular der pedagogiske, sosiale og økonomiske faktorar blir vurdert.»

Når det gjelder den økonomiske siden av saken, så er den svake økonomien grunnet i flere faktorer, men mest i det faktum at de blå-blå i regjeringen før 2017 endret kriteriene for overføringene fra staten, vesentlig når det gjelder de kommunene som valgte å ikke slå seg sammen med noen. Er nedlegging av Tresfjord og Fiksdal skoler svaret?

– Kommuner som står alene må være forberedt på knallharde økonomiske rammer i årene som kommer fordi disse kommunene mister finansiering, sier ressursøkonom Geir Vinsand i analyseselskapet NIVI til NRK.

– Kommuner som står alene må være forberedt på knallharde økonomiske rammer i årene som kommer fordi disse kommunene mister finansiering, sier ressursøkonom Geir Vinsand i analyseselskapet NIVI til NRK.

For å påvirke kommunene til å slå seg sammen ble det innført økonomiske virkemidler som er svært gunstige for de kommunene som sier ja til sammenslåing før 1.januar 2018. 121 kommuner lot seg friste av gulrøttene som regjeringen kunne tilby.

– Vi foreslår å bruke et oppdatert og mer rettferdig inntektssystem i 2017. Det nye inntektssystemet sikrer gode velferdstjenester i hele landet og belønner kommuner som slår seg sammen, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i Kommuneproposisjonen 2017.

Fra abcnyheter.no; «151 kommuner mellom 5000 og 25.000 innbyggere taper, kun 8 vinner på årets omlegging av tilskuddene. Samtlige kommuner over 25.000 innbyggere er tjener på omfordelingen.»

I denne proposisjonen ble det foreslått, og senere enstemmig vedtatt med noen få endringer, at kommuner som valgte å slå seg sammen innen 2018, skule få sin gulrot, og de som ikke valgte å slå seg sammen skulle smake pisken i form av reduserte overføringer. Tenkte de som stemte på forslaget i det hele tatt på det faktum at nedlegging av skoler kunne bli resultatet?

Nedlegging av Tresfjord og Fiksdal skoler er utvilsomt et resultat av Sanner sin kommunepolitikk. Redusering av overføringene fra staten til Vestnes kommune, fører til reduksjon i tjenestetilbudet. Siden skolen og helse og omsorg er de største postene er det disse sektorene det i all hovedsak vil gå ut over.

Det jeg stiller spørsmål ved, er om dette er helt lovlig.

Jeg tenker på hvilken effekt en ujevn og urettferdig fordeling av utbetalingene fra staten kan slå ut. Selv gamle Åsta øverst i dalen, skal ha de samme rettighetene som han Peder i Storgata i nabokommunen. Men når kommunen til Åsta blir offer for en usosial reduksjon i inntektene til kommunen hennes, er det liten tvil om at det er nettopp Åsta det går ut over. Er ikke det et brudd på en eller annen paragraf i grunnloven?

Professor dr. juris Eivind Smith sier i skriftet «Grunnlovsfesting av kommunalt selvstyre» sier at kommunenes selvbestemmelsesrett kan ikke etter prinsippet om likhet, frihet og likeverd, ikke fjernes, eller reduseres.

Når Sanner kommer med et inntektssystem som straffer kommuner som vil stå alene etter kommunereforma, så er det utvilsomt en redusering av kommunal autonomi, og vil føre til en skjevfordeling av både kvaliteten og kvantiteten i de kommunale tjenestene, fra kommune til kommune.

Er dette et brudd på en av de grunnleggende pilarene i norsk velferd og lovverk? Bryter Sanner vår viktigste lov?

2017 mandag 11 desember 11:17:09